Noe utrolig morsomt som skjedde idag

Dette er historien om hvordan en sleivete kommentar fra min side endte opp med å bli avisoverskrift i lokalavisa.

Her i forrige uke satt jeg å ante fred og ingen fare på kontoret til min kollega. Vi småpratet litt om løst og fast - så kom det med ett en kjekk ung mann - tydeligvis en journalist etter fotoappartet og notisblokken å dømme - forbi i gangen.

- Jeg leter etter Karin sier han, vet dere hvor hun sitter?

Karin er en utrolig hyggelig og sprelsk dame som jobber på huset, og jeg kaller henne Karius innimellom, det passer liksom til personligheten og håret hennes. Derfor var det helt naturlig for meg å si - du mener Karius?

Han spurte - journalistisk som han var - er det det dere kaller henne?

Jeg svarte selvfølgelig at ja, alle kaller henne for det. Det er muligens ikke helt sant, men jeg syntes vel jeg var litt morsom da.

Tiden gikk, og idag ante jeg igjen fred og ingen fare - iallefall ikke noe så morsomt som skjedde. For da vi bladde opp lokalavisa så vi et tosiders intervju med "Karin" - med overskrift "Karius på brakka"

Jeg lo så godt og så lenge! Jeg har ikke dårlig samvittighet for min rungende latter, for både artikkel og bilde var flott av henne. Hun presierte i artikkelen at det bare var EN på huset som kalte henne Karius, og da lo jeg enda mer. Utrolig morsomt han tok det med.

Nå ler jeg godt igjen. :)

VEDDEMÅL - min svøpe - men OG min vei til rikdom

Jeg er veldig glad i å vedde. Ofte har det hele et riktig så heldig utfall. Andre ganger ikke.

Jeg tror jeg har en hang til å vedde fordi det er så veldig mye jeg ikke tror på. Noen kan si noe - en eller annen påstand - og jeg merker i mitt indre at - nei, dette tror jeg ikke noe på! Mitt tankemønster har da lært seg opp til å derfor si - skal vi vedde?


Jeg er ingen storgambler. Min regulare innsats er på kr 10,- Om jeg er meget overbevist om at jeg har rett så øker jeg innstasen til kr 20,-

Forrige gang jeg veddet var innsatsen på hele 50,- kr. Det var fordi veddemålet ikke blir avgjort før i 2011, og jeg er overbevist om at innen den tid vil 50 kr ikke være verdt så mye som nå. Derfor innsatsen. Og fordi jeg VIRKELIG tror jeg har rett. Veddemålet gjelder størrelsen på en fisk. Og ikke en hvilken som helst fisk - men en fisk oppkalt etter meg! Og ikke bare meg, men også en stor popstjerne!

Fisken heter Suzy Jackson, og lever i akvariet til Herr Pål og Fru Marit. Den er ikke så stor enda, og har en veldig fin rød flekk på hodet. Det er en gullfisk.

Det som er med Suzy Jackson, er at hun er den minste gullfisken i hele akvariet. Jeg er selvfølgelig overbevist om at hun kommer til å vokse seg stor og feit innen 2011, og derav bli den største gullfisken av dem alle blandt de nuværende fiskefrendene. DET er veddemålet. At Suzy Jackson er den største fisken av dem alle i 2011. Veddemålet annuleres om hun dør innen den tid(bank i bordet)

Jeg har gode grunner til å vedde om dette. Dette her har jeg nemlig erfaring med fra før. Det er ikke første gang den minste i flokken (mens flokken er ung) vokser seg størst, og blir nærmest litt aggresiv innen et par år. Det opplevde jeg med en hamster jeg hadde en gang. Jeg valgte to fra flokken - den søteste, og den minste - for eieren mente at den kom til å dø. Jeg tenkte for meg selv - hos meg skal du få et godt hjem, du skal ikke dø. (jeg var 12)

Dette skulle jeg angre bittert på. Den lille hamsteren vokste seg snart stor og var skikkelig skummel. Den plaget den andre som for å ta hevn for sin triste barndom, og bet hver gang jeg skulle ta i den. Jeg ble selvfølgelig veldig redd for den. Hamsteren klatret faktisk rett opp veggen, og sto til tider oppå bokhylla mi og bare stirret olmt ned på meg. Det endte med at den søte og snille og normale hamsteren ble spist opp av den andre...

Derfor er jeg overbevist om at Suzy Jackson blir størst av alle gullfiskene, og at jeg i 2011 er den lykkelige eier av 50 blanke kroner fra Herr Pål. Jeg håper selvfølgelig hun vil herske med en streng, OG kjærlig hånd (lik Arve Peters) og ikke spise opp sine venner som hamsteren min gjorde.

Bilde: Poker er organisert vedding mener nu jej

Historien om hvordan jeg plutselig ble 45 år

Idag våknet jeg opp noe redusert i sengen til en vakker jente. Denne vakre skapningen- jeg kaller henne "Tessatrollet" hadde en sånn vekt som scanner hele kroppen, og måler alt fra fett - til muskler osv. Det var en helt logisk start på dagen å la denne vekten scanne hele meg for å se resultatet.

Det var noe av det morsomste jeg har vært med på på lenge, det føltes som å ha nærkontakt med en intelligent maskin for første gang faktisk!

Alt var veldig moro helt til maskinen annonserte min "metabolske alder" som var: 45 år.....
(For de som ikke kjenner meg personlig: jeg er 30)

Da må jeg innrømme at jeg tok til tårene, plutselig var død og alderdom et hakk nærmere. Tessatrollet trøstet meg med at noen faktisk har metabolsk alder på 60 år, men det var en stakket trøst. Tessatrollet er 14 år ifølge denne hi-tec-vekten.

Jeg finner også litt trøst i at maskinen kanskje mistolket min dagen-derpå-kropp, så neste gang jeg besøker min gode venninne skal jeg scanne meg selv igjen - forhåpentligvis med redusert alder som resultat.

Bilde: meg som 45 åring

Diktet "Sølvhjerte"

Dette er et dikt jeg har skrevet:

Sølvhjerte
Havet er av sølv
grått, skimrende
trærne knitrer
lik jeg inbiller
meg søv høres ut
om det kunne tale

Til meg
Har noe i det dypeste av
sitt vibrerende hjerte
noe å tale om

Evigheten, dagene
som er her og nå
og hvor ubeskrivelig
vanskelig det er å
holde de fra hverandre
- holde de sammen

lik havet
Slik havet er ett,
er min tid her
og forbi

Litt om lamper

Idag kjøpte jeg meg en helt fantastisk lampe. Den er brun, veldig finbrun, og lyset skinner så vakkert på den. Kroppen til lampen er som en meget oppegående dame, staut, strunk og fyldig. Det er VELDIG fin lampe.

Det var mange lamper i butikken som ikke var så fine, de hadde "hengemager" osv. Herr Frode var med i butikken, og han syntes jeg var rar som så på lampene som om de var kropper.

Jeg vil iallefall ikke ha hengemage-lampe i min stue! Nå ler han av meg...

Jakten på FILMEN

Jeg tenker stadig vekk på en film jeg så da jeg var ganske så ung - jeg må ha vært rundt 10, muligens 12. Det var en film som gjorde et sinnsykt inntrykk på meg.


Settingen er fremtiden. Når folk fødes får de - istedenfor et ukjent antall år og dager med liv - et gitt tall som er tiden de har å leve. Tiden er også valuta, så hver gang de skal kjøpe seg noe må de betale med sekunder, minutter, dager.
Her er scenarioene enesløse! Du har de "fattige" - som kanskje har gamblet med tiden sin og dør unge - og "rike" som stadig får flere timer med liv, de kan nesten ikke dø. Helten har selvfølgelig opplevd mye dramatisk rundt dette, og kjemper imot systemet.

Herlig ironi, man frykter døden, men om man kunne velge å vite akkurat hvor lenge det var til den kom, ville man kanskje ikke visst det likevel?

Jeg har veldig lyst til å se den filmen om igjen! Men jeg husker ikke hva filmen het, eller hvem som spilte i den. Fikk et hot tips fra Arve Peters om at Keanu Reeves spilte i den, men har bladd meg gjennom filmene hans, og ser ikke ut til det.

Kom gjerne med tips, og se den hvis du kommer over den.

Mitt aller første innlegg

Dette vet jeg vil bli historisk en eller annen dag. Tirsdag 4. august 2009 ble det første innlegget i suzysiden nedskrevet. Målet med bloggen er å informere alle interesserte om mine store og små opplevelser i løpet av dagen min. Jeg er overbevist om at det vil fenge mange. Det kan hende jeg må skrive på engelsk etterhvert.

:)

Med så store ord må jeg nesten følge opp mitt neste innlegg ganske snart. Jeg ser for meg at noen av mine prosjekter på et vis kan realiseres gjennom denne bloggen.

Tuddelu