Jeg har lenge gått rundt og spurt meg selv - hvorfor går jeg aldri lenger på kafé? For det gjør jeg virkelig ikke.
Jeg husker de glade 20-årene, spesielt begynnelsen, hvor jeg mer eller mindre bodde på kafe. Jeg kunne skulke skolen kun for å sitte på kafe hele dagen. Venner kom og gikk. Vi røyka og drakk kaffe til den store gullmedalje. Det var helt topp.
Så hvorfor har jeg sluttet med det? Kan ikke huske sist gang jeg tok meg en tur på kafe.
Idag fant jeg ut hvorfor.
Jeg dro på kafe.
Sto i kassa og skulle ha en kaffe. Det viste seg å være veldig komplisert.
- jeg ska ha en kaffe jeg, sa jeg.
- åssen kaffe da? spurte jenta.
- En helt vanlig kaffe, sa jeg.
Men det hadde de ikke.
- Hva med husets kaffe da? prøvde jeg meg.
Det hadde de ikke. Jenta dro frem et intrikat kart over alle mulige typer kaffe jeg kunne bestille, men ikke en var bare vanlig kaffe. vanlig god trakterkaffe.
Jeg måtte da velge en komplisert kaffe som smaker alt for mye av det det smaker.og så måtte jeg vente. lenge. for slik kaffe lager seg ikke selv med to pump fra kanna, ånei, her må det tilberedes med maskin og spesialkopp, og jeg må ropes opp etter 5 minutter for å stå i kø for å hente kaffen min.
Da husket jeg hvorfor jeg ikke lenger går på kafe. Og også hvorfor jeg gikk så mye på kafe før. For før hadde de faktisk normal enkel kaffe.
Det var tider det.
mandag 21. desember 2009
mandag 7. desember 2009
Suzy hjelper deg på kjøkkenet - God jul-kavalkade

Kavalkaden, som i grunn høres ut som en matrett i seg selv skal vi filosofere litt over identiteten til en rekke matvarer - og skape forundring og barnslig glede hos leser - forhåpentligvis.
Slik som mennesker er jo matvarer sosiale vesener, og de trives godt å menge seg med andre matvarer. Mange har evnen til å ferdes inn i munnen på egen hånd, men de er best sammen, og slik trives de best og.
Har du tenkt på hvorfor noen matvarer er "bedre venner" enn andre?
(Her må jeg bryte inn og rekke en stor takk til matvarepsykolog Herr Bjørn, som med sin innsikt i matvarers identitet har hjulpet meg å avdekke en hel rekke gitte sannheter man sjelden tenker over.)
De besteste venner av de alle i krydderhyllen er salt og pepper. På norske bord ferdes de sjelden alene, og har alltid med seg hverandre. Det må være så godt å være to. (De er nærmest krydderets svar på naturrikets svanepar, som også alltid ferdes to og to.)
De er faktisk så gode venner at de ofte får helt eget design på seg som indikerer at de er uadskillelige. Vi kan desverre ikke si det om noen andre krydder som jeg kommer på ihvertfall. De andre krydderene vinner nærmest lotteri i norsk husholdning om de får være med på å jonke til en gryte eller et kjøttstykke. Det er ikke gitt at hverken Karri eller muskatnøtt har noen som helst følgesvenn. Tenk litt på dette når du tilbereder juleribba. Kanskje på tide å bedrive litt organisasjonsendring i krydderhylla?
Ketchup og sennep er også to gode venner i norske kjøleskap. Men denne her er litt spesiell, for deres uadskillelige vennskap har kun EN fellesfaktor - og det er pølsa. Hadde det ikke vært for pølsa hadde det aldri vært spesielt natulig at ketchup og sennep hadde likt design og til og med sto ved siden av hverandre i kjøleskapet. For ketchup bruker man gjerne på et eller annet ostebelagt, og sennep kanskje på noe kjøttstykke. Men ALDRI, ALDRI brukes de sammen enn når de brukes på pølsa. Pølsa har en stor makt, større enn du nok hadde trodd. En liten kavalkade-tanke i denne førjulstiden.
Etter lange samtaler med matvarepsykolog Herr Bjørn kan man kun finne disse to bestevenner-parene i norsk husholdning. Enkelte ingredienser er gode venner, men bestevenner blir en for drøy påstand. Jeg lar det være opp til leser å åpne sitt kjøleskap og matvareskap og selv filosofere på fortsettelsen.
Noen spørsmål til ettertanke:
Hvorfor kommer ikke majones på ketchup/senneps flaske-design?
Svar: Pølsemakten
Hvorfor fungerte ikke konseptet DUS?(kombi av juice og melk)
Svar: Hadde man forhørt seg med matvarepsykologer på forhånd, hadde man fort oppdaget at juice og melk faktisk er erkefiender og konkurrenter i kjøleskapet. Det var meget vågalt å prøve seg på en ufrivillig fusjon.
Hvorfor er tomat og krem godt sammen om man skulle prøve en kombinasjon av det en dag?
Svar: Fordi tomater er en frukt, og tomater og krem er de hemmelige elskerne i kjøleskapet. Svært få har oppdaget deres forhold, men det er oh so sweet om man skulle prøve en bit...
God jul og filosofisk matgledehilsen fra suzysiden! Denne julekavalkaden er spesielt tilegnet madam Betty Boop
Abonner på:
Innlegg (Atom)