Kafébesøk

Jeg har lenge gått rundt og spurt meg selv - hvorfor går jeg aldri lenger på kafé? For det gjør jeg virkelig ikke.
Jeg husker de glade 20-årene, spesielt begynnelsen, hvor jeg mer eller mindre bodde på kafe. Jeg kunne skulke skolen kun for å sitte på kafe hele dagen. Venner kom og gikk. Vi røyka og drakk kaffe til den store gullmedalje. Det var helt topp.
Så hvorfor har jeg sluttet med det? Kan ikke huske sist gang jeg tok meg en tur på kafe.
Idag fant jeg ut hvorfor.
Jeg dro på kafe.
Sto i kassa og skulle ha en kaffe. Det viste seg å være veldig komplisert.
- jeg ska ha en kaffe jeg, sa jeg.
- åssen kaffe da? spurte jenta.
- En helt vanlig kaffe, sa jeg.
Men det hadde de ikke.
- Hva med husets kaffe da? prøvde jeg meg.
Det hadde de ikke. Jenta dro frem et intrikat kart over alle mulige typer kaffe jeg kunne bestille, men ikke en var bare vanlig kaffe. vanlig god trakterkaffe.
Jeg måtte da velge en komplisert kaffe som smaker alt for mye av det det smaker.og så måtte jeg vente. lenge. for slik kaffe lager seg ikke selv med to pump fra kanna, ånei, her må det tilberedes med maskin og spesialkopp, og jeg må ropes opp etter 5 minutter for å stå i kø for å hente kaffen min.

Da husket jeg hvorfor jeg ikke lenger går på kafe. Og også hvorfor jeg gikk så mye på kafe før. For før hadde de faktisk normal enkel kaffe.

Det var tider det.