
Dette innlegget har en litt festlig tone, og en alvorlig tone. Jeg håper dette innlegget kan gi noen tanker og gjerne provosere litt.
Mamma er over 70 år. Da hun vokste opp kalte hun mamman og pappan sin for mor og far. Jeg innbiller meg man også kalte søsknene sine for søster og bror.
I disse dager kan jeg ikke unnlate å observere at barna kaller foreldrene sine mamma og pappa. I nutid er det vanlig å kalle sine søsken for det de faktisk heter.
Det skjedde en overgang et eller annet sted i etterkrigstiden, og jeg har lokalisert noe av overgangen - det herlige 80-tall. På den tiden dukket det opp en rekke avarter av mor og far, søster og bror. Iallefall i Horten. Og Horten er som kjent verdens navle.
Mor ble til "mutter" og far til "fatter". Bror ble til "brutter og søster ble til ?"søs" muligens? Når 80-tallet nærmet seg 90-tallet ble disse igjen transformert til "modern", "fadern", brodern" og ? "søs"? En kort periode av mutterN, fatterN og brutterN sørget for overgangen. Det er interessant at søs står stille i denne epoken. det er sikkert en god grunn til det. Jeg spekulerer ikke videre i dette.
Hva kan denne kunnskapen brukes til?
Ikke så mye. For øvrig kan det være en sikker måte å identifisere en person som var barn på 80-tallet/ung på 90-tallet, (og har mange glade minner fra den tiden,) om de fremdeles kaller sine foreldre for mutter/modern, osv. Vokste de opp før dette sier de antageligvis mor og far.
Det er også interessant at nåtidens barn kaller sine søsken ved navn. Dette kan gi oss indikasjoner på hvordan fremtiden vil bli. Ifølge Suzysiden.
Fra familieansvar til samfunnsansvar
Det er interessant å se hvordan ansvaret i større og større grad går over på samfunn - fra familie. Man skal ikke mange årene tilbake for å se at det var foreldrenes ansvar å lære barna sine om etikk, moral og sex (eksempler) Det var i tiden man kalte hverandre for mor, far, søster og bror. På skolen lærte man gangetabell og løkkeskrift.
Jeg tror ikke det nødvendigvis er gitt at dette er faktum lenger. Man snakker i større og større grad om at skolen har ansvar for å forme komplette mennesker. Offentlige instutisjoner har ansvaret for dette. Media og forbilder har et ansvar for at barna påvirkes i "god retning". Strømleverandøren har ansvaret for om folk fryser ihjerl - eller ikke. (Denne saken er underfundig for de som fulgte med. Alle pekte fingre - hvorfor hadde ikke kommunen gjort noe, hvorfor hadde ikke strømselskapet gjort noe. IKKE EN person nevnte nærmeste familie. Og vi reagerer ikke på det. DET forteller meg at jeg er inne på noe her.)
Det er interessant å se hvordan ansvaret i større og større grad går over på samfunn - fra familie. Man skal ikke mange årene tilbake for å se at det var foreldrenes ansvar å lære barna sine om etikk, moral og sex (eksempler) Det var i tiden man kalte hverandre for mor, far, søster og bror. På skolen lærte man gangetabell og løkkeskrift.
Jeg tror ikke det nødvendigvis er gitt at dette er faktum lenger. Man snakker i større og større grad om at skolen har ansvar for å forme komplette mennesker. Offentlige instutisjoner har ansvaret for dette. Media og forbilder har et ansvar for at barna påvirkes i "god retning". Strømleverandøren har ansvaret for om folk fryser ihjerl - eller ikke. (Denne saken er underfundig for de som fulgte med. Alle pekte fingre - hvorfor hadde ikke kommunen gjort noe, hvorfor hadde ikke strømselskapet gjort noe. IKKE EN person nevnte nærmeste familie. Og vi reagerer ikke på det. DET forteller meg at jeg er inne på noe her.)
Selvfølgelig er det et ansvar hos samfunnet. Men jeg mener at det snakkes mindre og mindre om familiens og foreldrens ansvar. Og det syntes jeg er skummelt. Vi får generasjoner på generasjoner som blir mer og mer vant til at det er "alle andre" som har ansvaret for vår egen, og våre egnes sin utvikling. Familien vet ikke lenger best - for de er jo ingen eksperter.
Matvareforretninger må faktisk ta ansvaret for at vi ikke spiser usunt! Ved å ikke ha godteri ved kassa - for eksempel.
Når ble det slik at vi fikk så lite egenvilje at vi lot oss styre og villede av alt, slik at matvarehandelen måtte begynne å ta ansvaret for om vi lot oss friste eller ikke?
Jeg tror dette henger sammen med ansvarliggjøringen av samfunnet og nedgraderingen av vår kollektive oppfattelsen av enkeltindividets ansvar og makt. Er det ikke slik at jo mindre ansvar man har - jo mindre ansvar tar man?
Når ble det slik at vi fikk så lite egenvilje at vi lot oss styre og villede av alt, slik at matvarehandelen måtte begynne å ta ansvaret for om vi lot oss friste eller ikke?
Jeg tror dette henger sammen med ansvarliggjøringen av samfunnet og nedgraderingen av vår kollektive oppfattelsen av enkeltindividets ansvar og makt. Er det ikke slik at jo mindre ansvar man har - jo mindre ansvar tar man?
Og - jeg mener at "ansvarliggjøringen av samfunnet" henger sammen med mine observasjoner om hva man kaller sin nærmeste familie.
Oppsummering og fremtidsprofetier
Prehistorisk: Moder, fader, søster, bror
40-tallet: Mor, far, søster, bror
50-70-tallet: Missing link
Oppsummering og fremtidsprofetier
Prehistorisk: Moder, fader, søster, bror
40-tallet: Mor, far, søster, bror
50-70-tallet: Missing link
80-tallet: Mutter, fatter, søs, brutter
80-90-tallet: Muttern, fattern, søs, bruttern
80-90-tallet: Muttern, fattern, søs, bruttern
80-90-tallet: Modern, fadern, søstern/søs, brodern (foreldrekalling har sin renessanse - se prehistorisk)
90-tallet: Mamma, pappa, navn, navn
Nå/fremtid: Barn kaller foreldrene sine mer og mer ved navn(tendens), og mindre og mindre mamma og pappa.
Fremtid(70-års periode): En kort periode av Ma og Pa (internasjonalisering) vil muligens komme mellom.
Nå/fremtid: Barn kaller foreldrene sine mer og mer ved navn(tendens), og mindre og mindre mamma og pappa.
Fremtid(70-års periode): En kort periode av Ma og Pa (internasjonalisering) vil muligens komme mellom.
Det hele kan ende med at hvis man kaller noe som helst for mor eller far - så er det MODERlandet, FEDRElandet, ONKEL politi og TANTE stat.
Ansvarliggjøringen av samfunnet er komplett, og alle kan peke fingre om mene masse uten å behøve å gjøre noe med det.
Ansvarliggjøringen av samfunnet er komplett, og alle kan peke fingre om mene masse uten å behøve å gjøre noe med det.
Kom gjerne med innspill om andre avarter av familiekalling har eksistert.
FOTO: Suzysiden står inne for alt skrevet herfra og oppover
FOTO: Suzysiden står inne for alt skrevet herfra og oppover
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar