Rare ting i vaskemaskinen

Inntil i går trodde jeg at vaskemaskinen var forbeholdt klær, vaskemiddel og tøymykner. Men så fant jeg ut at det slettes ikke er sant.

Dette innlegget blir oppdatert ettersom jeg finner nye og morsomme ting man kan bruke som alternativ til ordinært vaskemiddel.

Nøtter: Ja - du leser rett, man kan putte nøtter i vaskemaskinen. Det får vistnok ut møkka på det meste. Jeg tror det er eikenøtter man bør bruke - ikke cashew- eller peanøtter. Det bor noen hippier på nøtterøy som bruker dette istedenfor vaskemiddel. Jeg tror kanskje man burde gjøre noe for lukt også. hva med roseblader eller en te-pose?
Tennisball: Ja, du leser rett. Viktig her at denne går kun i tørketrommelen. Tennisballen legger man sammen med dunjakken, og slik får man en nypuffet boblejakke på null komma niks!

I oppvaskmaskinen kan man putte laks. Altså laks i folie. og koke den på morsom måte. har ikke prøvd selv.

Vet du om andre ting man kan bruke i oppvask og vaskemaskinen? Tips meg gjerne, dette var nytt for meg inntil i går!

Endring = smerte

Herunder presenterer jeg en tese, og hiver ut en rekke påstander. Man får mene hva man vil. Jeg vet ikke om jeg egentlig mener alt dette. Men tankerekken er interessant. Og det mener jeg.

I organisasjonslære står det om endring. Om hvordan alle i utgangspunktet er litt engstelige i større eller mindre grad for endring.Om man skal endre noe, må det gjerne følge en del kommunikasjon med, alle må involveres i prosesser og vite hvorfor endringen skjer, og forstå at endringen gjør alt så mye bedre. Kort sagt, endring anbefales som en prosess, ikke som en brå bevegelse. Man kan si at endring på et vis er en smertefull prosess.
Dette får meg til å tenke. At dette prinsippet i grunn kan appliseres til alt.

En organisasjon er alltid i endring. Slik er mennesket også. Det meste er alltid i sakte endring. Jeg kan ikke komme på noe som er konstant. En endring som går over lang, lang tid, er mindre smertefull enn en rask endring. Synes jeg selv at jeg har argumentert for her. Og ergo mener jeg det er logisk å si – endring på rask tid – er smertefullt. For alt og alle. Alltid.
Mennesket. En rask endring i kroppen, la oss si at en hånd blir utsatt for ild- og tvinger stor endring raskt på huden i form av blemmer. Dette er et godt eksempel på at kjapp endring er mer smertefullt enn sakte endring på kroppen – som at den for eksempel over mange år eldes. Aldring gjør ikke vondt. (Eller kanskje litt. Men bare litt.)

Poenget mitt er at jeg her tar utgangspunkt i at all endring= smerte. Og at jo raskere endringen skjer, jo mer smertefullt. Jeg tenker ikke bare fysisk. Men også psykisk. At det henger sammen. Sakte endring merkes nesten ikke. Umerkelig endring skjer hele tiden. Plutselig bare er man i en situasjon, og selv om den er helt annerledes enn for et år siden har man ikke merket hvordan man havnet der. Man har ikke merket endringen, kroppen har ikke oppfattet den sakte smerten.Mennesket er i utgangspunktet allergisk for endring i denne tesen. Men slik som vi lurer sykdommer med vaksine, kan vi lure alt og alle til å kjenne lite smerte – om bare endringen kommer sakte.

Om man følger tanken, så må man vel også si at det vi opplever som ”smerte”, ved endring – ikke er en reel smertefølelse. Det er bare det at vi kjenner sterk endring. Endringen føler vi hele tiden, siden alt er i konstant prosess og endring. Mye rask endring blir voldsomt for mennesket, oppfattes veldig, og oppleves ubehagelig. Altså – vi tror det gjør vondt.
La oss si det egentlig ikke gjorde det.

Noen er mer åpen for endring – i alt. De som tilpasser seg raskt situasjoner og hopper inn i det ukjente – de som sier de har høy smerteterskel og aldri er syke. Kanskje de rett og slett er mer resistente mot endring i og på kroppen. De koser seg mer den, mer enn å frykte den, og la den spise dem opp.
De som ”alltid er syke”, kanskje engstelige og så videre – kanskje de misliker følelsen av endring så sterkt at de rett og slett oppfatter den raskere og mer intenst enn andre.

Det finnes nok av bøker som heter tenk deg frisk osv. Kanskje det skulle være flere bøker tilgjengelige som handlet om hvordan å elske endring. Det kunne kanskje endret noen liv. Om denne teorien min har noe for seg da.

Den største endringen av dem alle – død for kropp og sjel. Endringen så stor at ingen som har gått gjennom den kan fortelle hvordan det er.

Her avslutter jeg del 1.

For ordens skyld – jeg har ikke sjekket om noen andre har noen like teorier som denne, det er det sikkert.

BILDE: Gravid; sakte endring, varierende noe smerte. Føde; rask endring, mye smerte

Confessions of a bolloman

I anledning røykeslutt for min del (1 måned-feiring i dag) er det på sin plass med en topp 4 kosemat-liste. Det er ingen hemlighet at mat er ekstra godt når man slutter å røyke. Men det er faktisk helt greit. Nå har det gått en måned, og jeg har ikke est ut som forrige gang jeg sluttet å røyke. For det takker jeg iherdige joggeturer. Jeg har est ut litt men det er greit. For jeg er røykfri hurra!

Bakgrunnen for kosematlisten er bildet. Jeg var faktisk ikke klar over at frøken Marit tok bilde på dette tidspunktet. Altså - sånn ser jeg ut på ordentlig når jeg spiser vafler. Vafler syntes jeg er godt - det kan alle se.

Topp 4 kosemat
1. Boller med rosiner
Ingen over - ingen ved siden. Boller med rosiner er guds bakverksgave til mennesket. Det mener jeg helt oppriktig. Jeg kunne ha spist boller med rosiner hver eneste dag resten av livet uten å gå lei. Kall meg gjerne en bolloman.

2. Horn med ost og skinke

Om jeg hadde strandet på en øde øy og måtte velge kun en rett jeg fikk spise hver dag resten av livet som det eneste jeg spiste, hadde det blitt dette. Boller er fantastisk, men horn med ost og skinke er mer praktisk og variert som eneste inntak av mat på øde øy.

3. Vafler
Vafler er sånn man putselig bare får lyst på så slutter man aldri ALDRI å tenke på det - tanken på vafler er der til man får det. Det finnes mange varianter av vafler, og jeg har tapt veddemål på tema vafler. Jeg trodde ikke det var vanlig med bakepulver i vafler. Det gode folk tilhørende verdnes sjømannskirkene er ikke enige!

4. Wienerpølse

Når jeg var liten fikk jeg pølse i kjøttvaredisken av mamma når jeg var med på handletur. Det var byturens høydepunkt.

FOTO: Teddy er glad i vafler. Jeg og.

3 skritt til et lykkeligere liv

Jeg anbefaler alle denne listen med gjøremål for å gjøre deg gladere:

3 skritt til et lykkeligere liv
1. Tegn en sol på et ark med mange positive utsagn på. Jeg er best! Jeg er glad! osv. Heng arket opp og les den hver dag når du står opp.
2. Man lærer noe nytt hver eneste dag. Ha en liten dagbok hvor du skriver inn en setning hver dag hele året om den viktigste tingen du har lært hver dag.

3. Takketaler er ei forbeholdt staselige selskaper. Takk for alt du er glad for hver eneste dag.

Kommer snart: endringer = smerte
Jeg forbereder nå et ganske alvorlig innlegg om endring og smerte. Vær beredt.

Ofte er et trykk nok

I denne visdomshistorien jeg nu skal fortelle, vil en altfor lang saga med et brått poeng - forhåpentlig få leser til å se det hele som en metafor – og applisere det til egne intrikate livssituasjoner. Veldig ofte – er et trykk nok.

Jeg har en rød bil. Den er fra året 99, og har for meg gått som en klokke i vel 2, 5år nå. Jeg passer på den med dekkskift, oljeskift, bytter ut ting med rare lyder, og vasker den når samvittigheten sier så.

Her for 3 uker siden, mens jeg satt og røykte mens jeg kjørte, oppdaget jeg til min skrekk og gru at ene vinduet på høyre side ikke gikk ned. Det var ”stuck”. Dette var krise, da jeg alltid ruller ned begge vinduer når jeg røyker og kjører samtidig. Vinduene er automatiske, noe jeg for øvrig syntes er vannvittig high-tec.
Dette førte igjen til 2 uker med masse pes hver gang jeg skulle røyke og kjøre. Passe på å holde røyken veldig nærme vinduet, sitte i baksetet når Sherlock Holmes kjørte istedenfor meg, for å skåne han for den verste røyklukten.
Vi pratet mye om det ødelagte vinduet. – Er det en sikring? Hvordan kan dette ha skjedd? Jeg tenkte mye på dette. Og gruet meg til en eventuell høy regning på verksted. Jeg vurderte ikke å slutte å røyke for de som lurer på det.

Det endte med at Sherlock Holmes overtalte meg til å levere inn bilen til reparasjon.
- Man kan ikke kjøre rundt med ødelagt vindu! Sa han
- Takk gud den ikke slutta å funke mens vinduet var nede! Sa jeg

Bilen ble levert på reparasjon i går kveld, vi kjørte i convoy, slik at Sherlock kunne kjøre meg hjem igjen, og at bilen kunne stå klar til reparasjon dagen etter.
I dag ringte jeg verkstedet og spurte om de hadde sett lappen min (jeg hadde selvfølgelig lagt ved en intrikat lapp med nøye beskrivelse av problemet) og de sa – ja det er fikset. Og jeg ble glad.

Troppet opp på Toyota senere på dagen, og mannen sa – ja, du det vinduet… Vi fikk ikke fikset det.
Jeg ble selvfølgelig veldig forvirret.
- Det var ikke noe å fikse skjønner du, begynte han. - Du vet den knappen på døra på førersiden… fortsatte han.

Et lys begynte å gå opp for meg.

- Det er barnesikringen, forklarte Toyotamannen. - Du hadde trykt ned den.

---

Her avslutter jeg historien, og konkluderer med disse tesene:

- Om noe slutter å funke - trykk på absolutt alt, gjerne gjentatte ganger – noen ganger er det løsningen.
- Et trykk kan noen ganger være nok.
- Vei alle ord fra en detektiv uten mekanikerkompetanse på gullvekt
- Om ikke det heller funker – ring Toyota eller slutt å røyke

FOTO: moro

1 sekund før ulykken

Dette bildet ble tatt 1 sekund før:

1. Jeg bestemte meg for å ikke bare ha armene i været - men også beina
2. Baller ruller - det gjorde også denne
3. Vegger er harde - det var også veggen en halv meter bak meg

På plussiden kan nevnes en fet kul i hodet jeg kan skryte litt av - hvor modig jeg er liksom.

Anbefales ei.

FOTO: Påsketema på Suzysiden - gul ball

Slik kick-starter man en blogg

Suzysiden på bærtur?
Jeg har funnet ut at det er utidig å ha en blogg som man både bruker til vitserier og alvor. Resultatet kan fort bli at ingen tar noe av det seriøse jeg skriver på alvor, eller at man ikke forstår at jeg spøker når jeg spøker. Det har vært et mål for meg å kunne tangere det jeg syntes er artig, med det som engasjerer meg.

Hittils føler jeg at jeg er litt på bærtur. Det blir som en galskap-blogg nærmest. Det er greit. Forsåvidt. Jeg leker i offentlig-dagbok-land, og det har jeg tenkt til å fortsette med en stund til. Men jeg vurderer å ha en blogg til tull, og en til alvor. Så får vi se om det går.

Muligens om jeg kategoriseres litt? Det har vært en hard måned, bloggmessig. Så slik har jeg funnet ut at man kickstarter en blogg:

Kick-start en blogg:
1. Lister er alltid lett å lese, gøy å lage. lag en liste
2. Ta utgangspunkt i et utrolig morsomt bilde
3. Skriv kort historien bak det morsomme bildet

Historien bak bildet:
I denne historien må jeg virkelig ty til pseudonymer og en god balanse mellom fiksjon og virkelighet - slik som i den nye se- og hør filmen. Hvis jeg ikke gjør det er jeg redd jeg vikler meg inn i ubehageligheter.

Dette handler ikke om meg - men en slags venninne, vi sier frøken Frennemy, som tidligere idag dro på arbeid som vanlig. Hun jobber i et åpent kontorlandskap, hvor datamaskinen er arbeidsverktøy nummer en. Frøken Frennemy har en sjef, som tidligere jobbet som sløydlærer i skolen.

Lite ante frøken frennemy at Sjef Sløyd(som vi kaller henne) idag skulle vise at det bodde en liten MacGyver i henne. I løpet av helgen hadde nemlig Sjef Sløyd sin datamaskin begynt å konke litt, ikke fungere helt som den skulle. men Sjef Sløyd visste råd!

For hva fikser vel ikke en litt tuklete skjerm mer enn to reale sløydinstrumenter??

Dagens tips til alle med 0,- i budsjett på datareperasjon:















FOTO: There- I fixed it! (basert på en sann historie)

Uttrykk i tiden + ansvarliggjøring

Språk endrer seg hele tiden og er absloutt ikke skjermet for tidens endrende tann. Idag skal jeg ta for meg ord og uttrykk som markerer epoker i vår tid.

Dette innlegget har en litt festlig tone, og en alvorlig tone. Jeg håper dette innlegget kan gi noen tanker og gjerne provosere litt.

Mamma er over 70 år. Da hun vokste opp kalte hun mamman og pappan sin for mor og far. Jeg innbiller meg man også kalte søsknene sine for søster og bror.

I disse dager kan jeg ikke unnlate å observere at barna kaller foreldrene sine mamma og pappa. I nutid er det vanlig å kalle sine søsken for det de faktisk heter.

Det skjedde en overgang et eller annet sted i etterkrigstiden, og jeg har lokalisert noe av overgangen - det herlige 80-tall. På den tiden dukket det opp en rekke avarter av mor og far, søster og bror. Iallefall i Horten. Og Horten er som kjent verdens navle.

Mor ble til "mutter" og far til "fatter". Bror ble til "brutter og søster ble til ?"søs" muligens? Når 80-tallet nærmet seg 90-tallet ble disse igjen transformert til "modern", "fadern", brodern" og ? "søs"? En kort periode av mutterN, fatterN og brutterN sørget for overgangen. Det er interessant at søs står stille i denne epoken. det er sikkert en god grunn til det. Jeg spekulerer ikke videre i dette.

Hva kan denne kunnskapen brukes til?

Ikke så mye. For øvrig kan det være en sikker måte å identifisere en person som var barn på 80-tallet/ung på 90-tallet, (og har mange glade minner fra den tiden,) om de fremdeles kaller sine foreldre for mutter/modern, osv. Vokste de opp før dette sier de antageligvis mor og far.

Det er også interessant at nåtidens barn kaller sine søsken ved navn. Dette kan gi oss indikasjoner på hvordan fremtiden vil bli. Ifølge Suzysiden.

Fra familieansvar til samfunnsansvar
Det er interessant å se hvordan ansvaret i større og større grad går over på samfunn - fra familie. Man skal ikke mange årene tilbake for å se at det var foreldrenes ansvar å lære barna sine om etikk, moral og sex (eksempler) Det var i tiden man kalte hverandre for mor, far, søster og bror. På skolen lærte man gangetabell og løkkeskrift.
Jeg tror ikke det nødvendigvis er gitt at dette er faktum lenger. Man snakker i større og større grad om at skolen har ansvar for å forme komplette mennesker. Offentlige instutisjoner har ansvaret for dette. Media og forbilder har et ansvar for at barna påvirkes i "god retning". Strømleverandøren har ansvaret for om folk fryser ihjerl - eller ikke. (Denne saken er underfundig for de som fulgte med. Alle pekte fingre - hvorfor hadde ikke kommunen gjort noe, hvorfor hadde ikke strømselskapet gjort noe. IKKE EN person nevnte nærmeste familie. Og vi reagerer ikke på det. DET forteller meg at jeg er inne på noe her.)

Selvfølgelig er det et ansvar hos samfunnet. Men jeg mener at det snakkes mindre og mindre om familiens og foreldrens ansvar. Og det syntes jeg er skummelt. Vi får generasjoner på generasjoner som blir mer og mer vant til at det er "alle andre" som har ansvaret for vår egen, og våre egnes sin utvikling. Familien vet ikke lenger best - for de er jo ingen eksperter.

Matvareforretninger må faktisk ta ansvaret for at vi ikke spiser usunt! Ved å ikke ha godteri ved kassa - for eksempel.
Når ble det slik at vi fikk så lite egenvilje at vi lot oss styre og villede av alt, slik at matvarehandelen måtte begynne å ta ansvaret for om vi lot oss friste eller ikke?

Jeg tror dette henger sammen med ansvarliggjøringen av samfunnet og nedgraderingen av vår kollektive oppfattelsen av enkeltindividets ansvar og makt. Er det ikke slik at jo mindre ansvar man har - jo mindre ansvar tar man?

Og - jeg mener at "ansvarliggjøringen av samfunnet" henger sammen med mine observasjoner om hva man kaller sin nærmeste familie.

Oppsummering og fremtidsprofetier
Prehistorisk: Moder, fader, søster, bror
40-tallet: Mor, far, søster, bror
50-70-tallet: Missing link

80-tallet: Mutter, fatter, søs, brutter
80-90-tallet: Muttern, fattern, søs, bruttern

80-90-tallet: Modern, fadern, søstern/søs, brodern (foreldrekalling har sin renessanse - se prehistorisk)

90-tallet: Mamma, pappa, navn, navn
Nå/fremtid: Barn kaller foreldrene sine mer og mer ved navn(tendens), og mindre og mindre mamma og pappa.
Fremtid(70-års periode): En kort periode av Ma og Pa (internasjonalisering) vil muligens komme mellom.

Det hele kan ende med at hvis man kaller noe som helst for mor eller far - så er det MODERlandet, FEDRElandet, ONKEL politi og TANTE stat.

Ansvarliggjøringen av samfunnet er komplett, og alle kan peke fingre om mene masse uten å behøve å gjøre noe med det.

Kom gjerne med innspill om andre avarter av familiekalling har eksistert.

FOTO: Suzysiden står inne for alt skrevet herfra og oppover

Ananas ringer. - Hallo? sier jeg da

Her om dagen fant jeg på en vits helt av meg selv. Jeg er veldig fornøyd med den. Sånn går den:

- Hva heter en som er ekspert på egg?
- Vet ikke
- Eggspert

Jeg motstår mitt eget ønske om å skrive ha ha. Men er veldig fornøyd med den altså. Det korrekte svaret er også ganske morsomt, for en eggspert er nemlig en oolog.

Når man er inne i det spøkefulle humør, kan man jo nevne orddelinger. Rare orddelinger er litt morsomt, men mest irriterende.

Herr Bjørn fortalte meg at: Ananas ringer. Det ble full forrvirring med en gang, enda jeg visste vi snakket om ord delinger. Jeg tenkte - Hallo? hvem er denne "Ananas"? et rart kallenavn på en som heter Truls? ("Truls" er forresten et tema i seg selv.)

Så viste han meg et bilde av en ananasboks hvor det står: Ananas ringer i juice.

Skjønner? Ord delinger fører til full forvirring, hos liten og stor. For å vise hvordan dette kan forvirre og irritere vil jeg i resten av teksten benytte denne formen for støy i min kommunikasjon ut til deg kjære leser.

Er det noen flere vitser på lager da mon tro?

Det var veldig festlig en gang jeg skulle fortelle vitsen om hvorfor Marta onanerer med kondom på stearin lyset. Vitsen ble totalt misforstått, og den jeg fortalte "gåten" til trodde Marta tente stearin lys ved natt bordet før hun onanerte. Haha. Det er jo ikke så morsomt. Men alt i alt ble det morsomt. For nye lesere som er spent på nettopp denne vitsen, er den til gjengelig i et tidligere blogg innlegg.

På et av de faste sy møtene hvor Marta (merk. pseudonym) var til stede, fant vi alle på nye festive versjoner av den opprinnelige vitsen. Før jeg skriver ned de jeg kommer på, må jeg jo introdusere de andre i sy klubben.

Vi har Cumcum, som er den "syngende sy klubb medlem" så har vi Fleksitrollet, mor til lille Z. Hun er den "tøffe sy klubb medlem" Propellen er den "vise sy klubb medlem", Jenny, den "organiserte sy klubb medlem", fru Marit er det "ungdommelige alibi sy klubb medlem" Marta igjen er selvfølgelig, som vi skjønner ut i fra vitsen - den "løsaktige sy klubb medlem". Jeg selv går under betegnelsen den "strenge sy klubb medlem".

Om noen av sy klubb medlemmene leser dette og er dypt u enige, så endrer jeg! Her er jeg fri "tolker" i en blogg verden.
Det må også sies at vi ikke heter sy klubb da. Vårt egentlig navn er langt mer vågalt. Kan hende jeg skriver litt om historikken her på et annet tids punkt. Vi har mange fine samtaler sammen - det er sikkert og visst. Det er sjelden jeg kommer hjem fra et sy møte uten en ny kake oppskrift eller skure tips!

Uansett, det var disse vitsene da:
- Hvorfor onanerer Marta med kondom på bananen?
- Vet ikke
- Hun er redd for å få minibananer

- Hvorfor onanerer Marta med kondom på maiskolben?
- Vet ikke
- Hun er redd for å få mais

Hehe, den var morsom.

Tror jeg av slutter der, ellers blir det kjedelig. Jeg håper jeg har irritert og engasjert litt - både i ord deling og til å lage egne vitser.

FOTO: Sjålet fra blogginnlegg med eksakt samme poeng om ananas ringer. Provoserende ikke sant?

Lille Zach og krokodillen

Lille Zach er snart 4 år.

Idag - den første dagen i det nye tiåret, opplevde jeg og Fleksitrollet (mor til lille Zach) et fantastisk kodak-moment. Det var litt synd vi ikke fikk foreviget øyeblikket, men vi får bevare det i våre hoder - det var helt fantastisk.

Lille Z og Fleksitrollet hadde feriet nyttår hos meg, og jeg våknet ganske så tidlig av at lille Zach skulle fortelle meg hvor innmari fort han kunne svømme. Jeg tenkte jeg skulle sove videre, men etter en kort stund fikk jeg behovet for å åpne øynene. og jeg fikk hjerteattakk. for der satt lille Zach og nistirret på meg, bare noen centimeter fra meg. Jeg er ikke vant til slikt. Vi fant ut det var på tide å stå opp.

Etter noen timer hadde lille Zach så veldig lyst til å bade. Det fikk han lov til. Vi fylte opp i badekaret med skum og alt, og han hoppet rundt oppi der. Det han ikke visste var at badekaret mitt er et boblebad. Fleksitrollet og jeg fortalte lille Z at det bodde en krokodille i kjelleren, og om vi ropte - krokodille, kan du være så snill å prompe litt!!?, så klarte krokodillen å prompe opp i badekaret.

- Det kan hende du skvetter litt altså, sa Fleksitrollet. - men det er ikke farlig.

Så ropte vi på krokodillen.

Det utrykket som lille Zach fikk da hele badekaret begynte å boble og syde - var helt fantastisk! Han satt bare å hadde verdens største skrekkslagne måp. Så reiste han seg opp og var helt fra seg av glede. Herlighet, det var så morsomt.

Krokodillen klarte ikke å prompe så lenge av gangen, men hver gang lille Zach ropte på den, så prompet den litt til.

Åh - det var gøy.

FOTO: Krokodillen som bor i kjelleren min